bindi
substantiv
BØYNINGen; bindien, bindier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bindien
ubestemt form flertall
bindier
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
via hindi, fra sanskrit bindu 'prikk, dråpe, perle,
liten kule'
BETYDNING OG BRUK
pynt eller smykke som klebes eller males på pannen, særlig brukt av kvinner i India
og Pakistan
SITATER
-
Richa tar av seg pannemerket i plast, det heter bindi(Dagbladet 29.08.1997/del 2/15)
-
den tradisjonelle bindien(Aftenposten 26.02.2005/del 3/2)
-
en [kvinne] med en bindi i pannen(Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)