Det Norske Akademis Ordbok

binderi

binderi 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; binderiet, binderier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
binderiet
ubestemt form flertall
binderier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[binəri:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av binde med suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
sted (forretning, verksted, fabrikk) hvor man binder garn, kranser, kurver e.l.