Det Norske Akademis Ordbok

bimpel

bimpel 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; bimpelen, bimpler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bimpelen
ubestemt form flertall
bimpler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bi´mp(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. eldre dansk pimpel, trolig til pimpe
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
 liten tønne eller dunk av tre
; liten kagge
SITAT
  • jf. sammensetningen
     
    [kom] og hjælp mig, saa skal vi jage dem ind, disse lefseædere og eventyrbimpler
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn (1870) 303)
     | sagt om barn som er ivrige etter å høre eventyr