Det Norske Akademis Ordbok

bilvrak

bilvrak 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd vrak
BETYDNING OG BRUK
1 
bil som er blitt ødelagt, f.eks. i kollisjon
SITATER
  • bilvrak hoper seg opp tett inntil riksveien
     (Aftenposten 1962/382/6/7–8)
  • han lå klemt fast under bilvraket og skrek i smerte og uvisshet
     (Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)
2 
gammel, nedslitt bil som egner seg til opphugging
SITATER
  • det var plutselig kommet to bilvrak i bakgården
     (Else Breen I stripete genser 49 1975)
  • gamle og rustne bilvrak
     (Arild Nyquist Blæsch og andre historier 98 1974)
  • en oppsamlingsplass for bildekk og rustne bilvrak
     (Dag Solstad Genanse og verdighet LBK 1994)
  • i mørket mellom gamle bilvrak, rustne landbruksmaskiner og utrangerte badekar
     (Jan Mehlum Det annet kinn LBK 1999)