biltjuve
verb
MODERAT BOKMÅLbiltjuvet, biltjuvet, biltjuving 
preteritum
biltjuvet
perfektum partisipp
biltjuvet
verbalsubstantiv
biltjuving
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, muntlig
kjøre, reise i stjålet bil
| se tjuve
SITAT
-
refleksivtsøvnige Oslo-gutter ville «biltjuve» seg til Sverige(Arbeiderbladet 1957/162/2/3–4)