Det Norske Akademis Ordbok

billettør

billettør 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; billettøren, billettører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
billettøren
ubestemt form flertall
billettører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bilətø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk billeteur; avledet av billet; se billett; jf. suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
person som selger billetter
SITATER
  • hun jobber som billettør på kino tre kvelder i uken
     (Knut Faldbakken Bryllupsreisen 229 1982)
  • fru Vik viser billetten til billettøren [på T-banen]
     (Lars Saabye Christensen Byens spor. Ewald og Maj 32 2017)