Det Norske Akademis Ordbok

bilegge

bilegge 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbileggelse
verbalsubstantiv
bileggelse
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av bi- og legge; etter tysk beilegen
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 ordne, avgjøre i minnelighet
EKSEMPEL
  • bilegge en trette, en strid
SITATER
  • tvistighederne [kan ikke] bilægges, så længe ikke norsk og dansk er ét
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 34 1874)
  • nogen, som kunde være opmænd og forsøke paa at faa bilagt trætten
     (Asta Graah Bolander Renæssancens Florens 41 1927)
  • striden var bilagt
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 33 1999)
2 
mest i perfektum partisipp, nå sjelden
 vedlegge (som bilag)
EKSEMPEL
  • attester følger bilagt
2.1 
mest i perfektum partisipp
 forsyne (med noe) som bilag
EKSEMPEL
  • søknaden er bilagt med attester i bekreftet avskrift