Det Norske Akademis Ordbok

bilager

bilager 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; bilageret, bilager
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
bilageret
ubestemt form flertall
bilager
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bi:´lagər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Beilager; sammensatt av bei 'hos, ved' (jf. bi) og Lager 'leie', avledet av liegen 'ligge'
BETYDNING OG BRUK
middelaldersk bryllupsseremoni (i visse germanske land) som bestod i at brud og brudgom i vitners nærvær la seg ved siden av hverandre i ektesengen
; bryllup