Det Norske Akademis Ordbok

bilag

bilag 
substantiv
BØYNINGet; bilaget, bilag
UTTALE[bi:`lag]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til bilegge; av bi- og lag; etter tysk Beilage
BETYDNING OG BRUK
1 
vedlagt dokument
; vedlegg
 | jf. annonsebilag
SITAT
  • de var allerede i gang med bilagene til påskeavisene
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
2 
dokument, kvittering som tjener som dokumentasjon for postering i regnskap
; regnskapsbilag
EKSEMPEL
  • ta vare på bilagene
SITAT
  • klarer du virkelig å holde orden på alle bilagene når årsoppgjøret kommer
     (Terje Stigen Treskjæreren Johannes LBK 1990)