Det Norske Akademis Ordbok

bigott

bigott 
adjektiv
BØYNINGbigott
UTTALE[bigå´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk bigot, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
litterært, nedsettende
 from på en overdreven, streng og bokstavtro måte
 | jf. dumfrom
SITATER
  • Gladstone – den gamle, bigotte kua
  • bigotte borgerlige kretser i England
     (Alf B. Bryn Tinder og banditter 8 1943)
  • en bigott far og et par filistrøse onkler
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 13 1949)
  • et offer for borgerskapets bigotte moralsyn
     (Ketil Bjørnstad Jæger 102 2001)
muntlig, nedsettende
SITAT
  • folk skulle tro at vi i det franske kongehus var dumme og perverse, sleske og bigotte
     (Sissel Lange-Nielsen Kjærlighetshoffet 35 1991)