Det Norske Akademis Ordbok

bigamist

bigamist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bigamisten, bigamister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bigamisten
ubestemt form flertall
bigamister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bigami´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av bigami med suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
person som har inngått eller lever i ekteskap med to personer samtidig
SITATER
  • vi havde forbrydere i alle genre at opvise, mistænkte hustrumordere, bigamister, drukkenbolte
     (Camilla Collett Samlede Verker 3 246)
  • der er like liten grund for fabrikken til at spørre om den mand hvis arbeide den kjøper, er socialist, som for os andre til at spørre om vor smørhandler er metodist eller bigamist
     (Samtiden 1911/234 Edvard Bull)
  • hennes italienske ekteskap var i prinsippet uoppløselig, siden italiensk lov ikke anerkjente skilsmisse, så juridisk sett levde hun nå som bigamist
     (Lars Roar Langslet Sønnen 452 2004)
  • hun kunne leve med at de var drukkenbolter og trøbbelmakere, men ikke med at de var bigamister. Hun hevdet at de alle som én hadde skaffet seg nye koner i England eller Australia, mens familiene deres gikk her hjemme og prøvde å overleve på rasjoneringskort og barkebrød
     (Jo Nesbø Karusellmusikk 99 2001)