biffe
verb
BØYNINGbiffet, biffet, biffing 
preteritum
biffet
perfektum partisipp
biffet
verbalsubstantiv
biffing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bi`f:ə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
biffe opp
(etter engelsk beef up)
muntlig
forsterke
; styrke
-
jeg har militær rang som oberstløytnant og har permisjon fra e-tjenesten for å biffe opp den fagmilitære innsatsen på FFI på Kjeller(Jon Michelet Aftensang i Alma Ata LBK 2003)