bibringe
verb
MODERAT BOKMÅLbibringelse 
verbalsubstantiv
bibringelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bi:`briŋə]
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
tildele, tilføye, gi (slag e.l.)
EKSEMPEL
-
bibringe noen et sår
SITAT
-
eiendommelige former å bibringe offeret gift på, [som] forgiftede brev og blomster(A-magasinet 11.01.1930/7 Justus Anderssen)
2
litterært
meddele
; gi, inngi
EKSEMPEL
-
læreren forsøkte å bibringe elevene de viktigste fakta i oldtidens historie
SITAT
-
De [må] ikke bibringe dem [folk] nogen frygt for, at De misbilliger deres faa og sjeldne glæder