beåndelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beå´nd(ə)lsə]
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
det å beånde(s)
; det å være beåndet
SITAT
-
nej, det tror jeg aldrig vilde gå. For beåndelsen, – sèr du –