bevillingshaver
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bevillingshaveren, bevillingshavere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bevillingshaveren
ubestemt form flertall
bevillingshavere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd -haver
BETYDNING OG BRUK
administrasjon
innehaver av bevilling
SITAT
-
etter forskriften … har bevillingshaver, styrer og stedfortreder ansvaret for at de ansatte kan regelverket for salg av alkoholholdig drikk(olsalg.no 2012)