Det Norske Akademis Ordbok

bevelse

bevelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[be:`v(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til beve, avledet med suffikset -else; jf. beven
BETYDNING OG BRUK
litterært, foreldet eller i religiøst språk
 det å beve (av frykt)
; beven
SITATER
  • hvad er det, som besjeler med bævelse i hjertets rod det unge par
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 181)
  • han [var] bare et skrøpelig menneske i angst og bævelse
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 14 1919)