Det Norske Akademis Ordbok

bevarer

bevarer 
substantiv
BØYNINGen; bevareren, bevarere
UTTALE[beva:´rər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av bevare med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person eller institusjon som tar vare på noe, især natur, kulturminner, tradisjoner e.l.
SITATER
  • de [eldre] er bevarere av det den unge og yngre garde ikke lenger forstår
     (Drammens Tidende 1968/49/4/6)
  • en bevarer av konservative idealer
     (Elsbeth Wessel Wien 89 1999)
  • de store byggherrer [er] både fornyere og bevarere
     (Elsbeth Wessel Wien 135 1999)
  • personifikasjon, om gjenstand
     
    [trommen] var en livgiver, råder og bevarer
     (Ailo Gaup Trommereisen LBK 1988)