betyrke
verb
BØYNINGbetyrket, betyrket, betyrking 
preteritum
betyrket
perfektum partisipp
betyrket
verbalsubstantiv
betyrking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bety´rkə]
BETYDNING OG BRUK
poetisk, spøkefullt
gjøre tyrkisk
; la få et tyrkisk preg
SITAT
-
det skjønne Hellas har man alt holdt op at dyrke. Saa godt som Asien nu det lader sig betyrke