Det Norske Akademis Ordbok

betuttet

betuttet 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbetuttet, betuttede
nøytrum
betuttet
flertall
betuttede
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[betu´t:ət]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk bedud, første ledd be-; annet ledd beslektet med dod 'narr'; opprinnelig perfektum partisipp av bedutten; tilsvarer tysk bedutzen 'forbløffe, gjøre betuttet'; verdutzen med samme betydning (især som perfektum partisipp, adjektivet verdutzt); jf. også middelnedertysk vordutten 'forvirre'
BETYDNING OG BRUK
mest muntlig
 forfjamset
; forvirret
; håndfallen
SITATER
  • en uskyldig spøg, for at gøre ham lidt betuttet i seiersrusen
     (Henrik Ibsen De unges forbund 210 1874)
  • Marcussen kom … halvt leende og halvt betuttet ind til professoren
     (Alexander L. Kielland Fortuna 189 1884)
  • den uforfærdede Marcussen, som aldrig blinkede, blev alligevel lidt betuttet denne gang
     (Alexander L. Kielland Fortuna 237 1884)
  • avreisedagen nærmet seg og Marianne så mer og mer betuttet ut
     (Solvejg Eriksen Hele Norges Lalla 76 1945)
  • Rebecca virker betuttet
     (Ketil Bjørnstad Til musikken LBK 2004)