Det Norske Akademis Ordbok

betuttelse

betuttelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[betu´t:(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til et verb som tilsvarer tysk bedutzen 'forbløffe, gjøre betuttet'; se betuttet; avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
mest muntlig
 det å være, bli betuttet
EKSEMPEL
  • avgjørelsen førte til lettere betuttelse