Det Norske Akademis Ordbok

betroelse

betroelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; betroelsen, betroelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
betroelsen
ubestemt form flertall
betroelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[betro:´əlsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til betro, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 det å betro(s) noe
2 
foreldet
 kreditt
 | jf. betro
SITAT
  • [han] var saa heldig straks at opnaa al den betroelse, der var fornøden til vinterfisket
     (Jonas Lie Samlede Digterverker I 195)
3 
noe som man betror til en som en hemmelighet
SITATER
  • det, han hadde sagt, var en betroelse
     (Peter Egge Inde i Fjordene 332 1920)
  • hviskende, fnisende betroelser om kropper og kjærtegn, lyst og ulyst
     (Bjørg Vik Elsi Lund 16 1994)
  • mellom formaningene legger moren inn noen betroelser
     (Hege Duckert Katti Anker Møller 35 2023)