Det Norske Akademis Ordbok

betrakter

betrakter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; betrakteren, betraktere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
betrakteren
ubestemt form flertall
betraktere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[betra´ktər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av betrakte med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som betrakter noe
; iakttager
SITATER
  • der gives betragtere, hvem det mest beaandede landskabsmaleri kun svagt tiltaler
     (J.S. Welhaven Samlede Skrifter VII 274)
  • en stille betragter af natur og folkeliv
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 88)
  • [bedømmelsen er] avhengig av den mer eller mindre tilfeldige betrakteren
     (Tor Ulven Avløsning 23 1993)
  • i St. Cloud hånte han seg selv fordi han alltid bare var en [passiv] betrakter
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 112 1996)
  • ingen er mer nådeløse betraktere av de voksne enn egne barn
     (Stavanger Aftenblad 29.03.2012)
  • [Christian Krohgs] versjon [av Syk pike] utmerker seg i den forstand at det verken er kunstneren eller betrakteren som iakttar den syke, men den syke piken som ser konfronterende ut mot betrakteren
     (Marit Paasche Søvn og lykke 172 2024)