betlerske substantiv BØYNINGen; betlersken, betlersker genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en bestemt form entall betlersken ubestemt form flertall betlersker FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[be`tlərskə] ETYMOLOGI avledet av betler med suffikset -ske BETYDNING OG BRUK arkaiserende kvinnelig betler, tigger | jf. tiggerske SITAT han slængte til betlersken mynt (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 317)