Det Norske Akademis Ordbok

besverger

besverger 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; besvergeren, besvergere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
besvergeren
ubestemt form flertall
besvergere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[besvæ´rgər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av besverge med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
litterært
 person som besverger
 | jf. åndebesverger