besvangrer substantiv BØYNINGen; besvangreren, besvangrere genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall besvangreren ubestemt form flertall besvangrere FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[besva´ŋrər] ETYMOLOGI avledet av besvangre med suffikset -er BETYDNING OG BRUK litterært mann som besvangrer
