Det Norske Akademis Ordbok

bestyrtelse

bestyrtelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[besty´rt(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til foreldet bestyrte, avledet med suffikset -else; etter tysk bestürzen; av be- og stürzen 'styrte'
BETYDNING OG BRUK
litterært
 forferdelse
; forskrekkelse
SITATER
  • madame Torvestad kom … i den yderste bestyrtelse
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 153 1882)
  • [hun] bor på en hybel i Oscars gate og har flere elskere som kommer og går, til vertinnens bestyrtelse
     (Bjørg Vik Elsi Lund LBK 1994)