Det Norske Akademis Ordbok

bestykning

bestykning 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bestykningen, bestykninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bestykningen
ubestemt form flertall
bestykninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[besty´kniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til bestykke, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
militærvesen, våpen, sjelden
 det å bestykke(s)
militærvesen, våpen
 et skips, en festnings samlede utstyr av skyts
SITATER
  • det stolte Christiansborg … hadde en bestykning av 80 kanoner
     (A-magasinet 02.02.1928/12)
  • hva bestykning angår, var flyet utstyrt med fire 20 mm kanoner, montert under buken
     (Vera Henriksen Silhuetter mot hvitt lys 206 1990)