bestis
substantiv
BØYNINGen; bestisen, bestiser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bestisen
ubestemt form flertall
bestiser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[be´stis]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
muntlig
bestevenn eller bestevenninne
SITATER
-
Øyvind og jeg er bestiser
-
slik gikk det til at herr Iver ble bestis med beveren Siver(Ingvild H. Rishøi Pling i bollen 18 2011)