Det Norske Akademis Ordbok

bestalling

bestalling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bestallingen, bestallinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bestallingen
ubestemt form flertall
bestallinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[besta´l:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til bestalle, avledet med suffikset -ing; etter tysk Bestallung, grunnbetydning 'ansettelse, utnevnelse'
BETYDNING OG BRUK
administrasjon
 dokument utstedt av kongen, som en embetsmann får sin utnevnelse med