bespotter
substantiv
BØYNINGen; bespotteren, bespottere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bespotteren
ubestemt form flertall
bespottere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bespå´t:ər]
BETYDNING OG BRUK
litterært, nå sjelden
person som spotter (noe opphøyd eller hellig)
SITATER
-
slik at være sit selvs bespotter, det er en kunst han tilbunds har lært
-
de [er] umandige og uværdige bespottere av sundheten som er livets største gave
-
Don Juan-skikkelsen [er] sammensatt av to forskjellige elementer: kvinneforføreren og bespotteren