besnegen
adjektiv
BØYNINGbesnegent, besnegne 
nøytrum
besnegent
flertall
besnegne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[besne:´g(ə)n]
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av foreldet besnige 'bedra, overliste'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
; narret
; flau (over å være blitt overlistet, tatt ved nesen)
SITAT
-
naa kan du se besnegen ud, naa