besnakke
verb
MODERAT BOKMÅLbesnakket, besnakket, besnakking 
preteritum
besnakket
perfektum partisipp
besnakket
verbalsubstantiv
besnakking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[besna´k:ə]
BETYDNING OG BRUK
1
nå sjelden
snakke rundt
; overtale
SITATER
-
han har været her for at besnakke Dem
-
[de vakte] lod sig besnakke af de unge præster
2
snakke med
SITAT
-
[folk var] mer interessert i å beskue bøker og bilder enn i å besnakke hverandre