Det Norske Akademis Ordbok

beslutning

beslutning 
substantiv
BØYNINGen; beslutningen, beslutninger
UTTALE[beslu´tniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til beslutte, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 avslutning
SITAT
  • Madame Torvestad foreslog, at de skulde synge en salme til beslutning
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 70 1882)
2 
det å beslutte(s), avgjøre(s)
SITATER
  • Borkman … som vågnende til beslutning
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 203 1896)
  • vi er nogen underlig konstruerte maskiner. Det ene øieblik beslutning, det næste tvil
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 468 1897)
2.1 
noe som er besluttet
; bestemmelse
; vedtak
EKSEMPLER
  • Stortingets beslutninger
  • fatte/ta/treffe en beslutning
SITAT
  • det ble truffet en prinsipal beslutning om at ingen kronede hoder – unntatt the Queen – skulle få være tilstede
     (Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)
2.2 
noe som man har bestemt seg for etter en overveielse
; forsett
EKSEMPEL
  • det var min faste beslutning å søke avskjed
SITATER
  • jeg agter intet yderligere forsøg at gøre på at rokke eders beslutning
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 126 1874)
  • stands itide; det er min beslutning
     (Henrik Ibsen Catilina 52 1875)
  • er dette Deres agt, – er det Deres fulde fri beslutning
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 113 1877)
  • [jeg] sovnet ved kjøkkenbordet, tilfreds med min beslutning [om å tale uten manuskript]
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)