beskjemmelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beʃe´m:(ə)lsə]
BETYDNING OG BRUK
litterært
det å beskjemme(s)
; nedverdigelse
; skjensel
SITATER
-
jeg føler slig beskæmmelse ved dig … jeg foragter dig!
-
kamp, så vi kaster vor lange beskæmmelse
-
de fandt til sin beskjæmmelse at han, musikeren [Wagner], hadde utrettet det som de, digterne, næsten bare hadde drømt om
-
hun svarte uten ringeste beskjemmelse at grensen til Skottland hadde hun aldri krysset
-
en siste gang får arnestedet for det tyske etterkrigsdemokrati, født i smerte og beskjemmelse, spille hovedrollen ved et valg som utlandet nok synes er viktigere enn tyskerne selv(Aftenposten 26.09.1998/7)