beskatte
verb
UTTALE[beska´t:ə]
BETYDNING OG BRUK
1
ilegge (noen) skatt
; kreve at (noen) betaler skatt
EKSEMPEL
-
visse samfunnsgrupper beskattes mer enn andre
SITATER
-
økonomisk ulikhet ble redusert gjennom at sterke bedrifter ble beskattet og svake subsidiert
-
[Jens Bjørneboes] motvilje mot å beskatte forfattere ved opprettelsen av et solidaritetsfond(Tore Rem Født til frihet 362 2010)
2
legge skatt på, skattlegge (noe)
; la (noe) betales skatt av
EKSEMPLER
-
beskatte forbruk istedenfor inntekt
-
beskatte eiendom
SITAT
-
la skatten være lav når inntekt blir stående i bedriften … og hvis så eieren tar inntekten ut, beskatte den ytterligere(Kåre Willoch Utfordringer 247 2004)
3
utnytte (en viss del av en bestand)
EKSEMPLER
-
beskatningen av fisk og skalldyr
-
kraftig beskatning av elg
-
hvalbestanden i Sydishavet har vært beskattet for sterkt
SITATER
-
hvalen, og da særlig blaahvalen [blir] mer og mer beskattet(Morgenbladet 1927/378/4/4)
-
forskningen viste at vågehvalbestanden kunne tåle beskatning(Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)