Det Norske Akademis Ordbok

besikte

besikte 
verb
MODERAT BOKMÅLbesiktet, besiktet, besiktelse
preteritum
besiktet
perfektum partisipp
besiktet
verbalsubstantiv
besiktelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[besi´ktə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra eldre tysk besichten, jf. (moderne) tysk besichtigen (jf. besiktige); av be- og en avledning av Sicht; se sikt
BETYDNING OG BRUK
mest fagspråk
 bedømme (innkjøpt vare e.l.) for å se om kvalitet og kvantum svarer til bestilling eller kontrakt
; besiktige
sjøfart
 tilse, kontrollere (et skips bygning og utstyr eller dets senere tilstand) for å påse at det oppfyller sjødyktighetslovens (eller en besiktelsesinstitusjons) fordringer
EKSEMPEL
  • besikte fartøy, innredning, skader