besifring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; besifringen, besifringer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
besifringen
ubestemt form flertall
besifringer
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til besifre, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
musikk
system for angivelse av harmonier (akkorder), hvor navnet
på grunntonen i akkorden (med nærmere bestemmelser i form av symboler
og tall) settes over melodinoten hvor akkorden skal slås an
| jf. generalbass
EKSEMPEL
-
en visebok med besifring for gitar