Det Norske Akademis Ordbok

beseirer

beseirer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; beseireren, beseirere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beseireren
ubestemt form flertall
beseirere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[besæi´rər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av beseire med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
litterært
 person som har beseiret (noen)
EKSEMPLER
  • Wellington, Napoleons beseirer
  • dødens beseirer
     | Jesus Kristus
SITAT
  • kongen av Storbritannia og Irland, keiseren av India, boernes beseirer
     (Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)