Det Norske Akademis Ordbok

berømt

berømt 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLberømt
nøytrum
berømt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[berø´mt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av berømme
BETYDNING OG BRUK
allment kjent og omtalt (som fremragende, enestående e.l.)
EKSEMPLER
  • en berømt forfatter
  • et berømt og beryktet sted
SITATER
  • Marcussen var en stor, vakker fyr med … et greb om pigerne, som han var berømt for
     (Alexander L. Kielland Fortuna 95 1884)
  • et vinberg, vidt berømt for sine druer
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 416 1873)
  • det som er gået hele verden over. Som har gjort dig så berømt
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 14 1899)
  • [han ville ha] gjort et berømt gilde
     (Knut Hamsun Rosa 101 1908)
  • han ser en masse stilige damer. Oslo er jo berømt for det
     (Borghild Krane Det var engang en student 14 1940)
  • han kunne skrive en bestseller og bli rik og berømt
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 93 1985)
  • en kjent turistby berømt … for sin naturskjønne beliggenhet
     (Dag Solstad Roman 1987 85 1987)
  • bestefaren var berømt for et oppsiktsvekkende alkoholkonsum
     (Roy Jacobsen Fugler og soldater 55 2001)
  • på veggene henger bilder som … likner bildene av de berømte impresjonistene
     (Nils Gullak Horvei Sølvpilene 193 2007)
  • jeg [hadde] en sterk opplevelse av å bli «ofret» på det berømte fellesskapets alter
     (Jan Kjærstad Berge 282 2017)