berta
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bæ`rta]
VARIANTERbertha (skjult berthe, berte)
ETYMOLOGI
fra fransk berthe; etter kvinnenavnet Berthe, Berta; etter navnet på keiser Karl den stores mor, Berthe du Laon (eller Bertrada av Laon 725–783), som ifølge legender
var innbegrepet av kvinnelig ærbarhet og kyskhet; jf. dansk berta, berte, svensk bert, tysk Berthe, engelsk bertha, berthe
BETYDNING OG BRUK
liggende krage (ofte av blonde) rundt (dyp) halsringning
og skuldre på kjole
; bertakrage
; berthekrage
SITAT
-
[brudekjolen] har vidt skjørt og smalt, ettersittende liv med vid, båtformet utringning kantet av en brodert krage, en såkalt «bertha»