bernhardiner
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bernhardineren, bernhardinere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bernhardineren
ubestemt form flertall
bernhardinere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bærnhardi:´nər]
ETYMOLOGI
fra tysk Bernhardiner; avledet av stedsnavn, navnet på (Store) St. Bernhards klosterhospits i Alpene (jf. bernharderemittkreps), hvor hunderasen ble avlet frem; jf. suffiksene -in og -er
BETYDNING OG BRUK
foreldet