Det Norske Akademis Ordbok

berive

berive 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLberev, berevet, beriving
preteritum
berev
perfektum partisipp
berevet
verbalsubstantiv
beriving
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beri:´və]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig av be- og rive, eller muligens etter nedertysk berigen 'bringe i orden, besørge'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 utrette
; få fra hånden