Det Norske Akademis Ordbok

beriktigelse

beriktigelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; beriktigelsen, beriktigelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beriktigelsen
ubestemt form flertall
beriktigelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beri´ktig(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til beriktige, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 det å beriktige(s)
SITAT
  • alene i ét punkt synes mig denne afhandling at taale en modifikation, og i et andet at trænge til en berigtigelse
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 256)
2 
muntlig eller skriftlig meddelelse som man beriktiger noe med
; rettelse
EKSEMPEL
  • rykke inn en beriktigelse i avisen
SITAT
  • når din avis har trykket en feilaktig opplysning av faktisk art, har den … plikt til å innta en beriktigelse
     (Klassekampen 08.12.2007/3)