Det Norske Akademis Ordbok

berikelse

berikelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beri:´k(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til berike, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
det å berike(s), gjøre(s) rik, formuende
EKSEMPEL
  • berikelse av en liten elite
2 
mest litterært
 det å berike(s), gjøre(s) mer verdifull eller meningsfull
SITATER
  • [de oppdagede manuskriptene var] overraskende berikelser av dikterens produksjon
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 82 1942)
  • innvandring var en berikelse
     (Jan Kjærstad Forføreren 472 1993)
  • det er naivt å se på «fremmede» arter som en generell berikelse av norsk flora og fauna
     (Dag O. Hessen Natur 198 2008)
  • det naturforskerne samler, er med på å produsere og utdype kunnskap, en mer varig berikelse enn penger
     (Anka Ryall Polare kvinner 162 2022)
UTTRYKK
være til berikelse
være berikende for
  • det er vanskelig å forstå hvordan en katt kan være til berikelse på noe vis
     (Aksel Selmer Bedringens vei LBK 2010)
  • samtalene var lavmælte og til felles berikelse
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)