Det Norske Akademis Ordbok

berider

berider 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; berideren, beridere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
berideren
ubestemt form flertall
beridere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beri:´dər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av foreldet beride, fra middelnedertysk berīden, med suffikset -er; jf. bereden
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
 person som rir inn hester
; hestedressør
nå sjelden
 kunstrytter
; sirkusrytter
SITATER