bereden
adjektiv
BØYNINGberedent, beredne 
nøytrum
beredent
flertall
beredne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bere:´dən]
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av foreldet beride, fra middelnedertysk berīden, jf. tysk beritten; jf. også berider
BETYDNING OG BRUK
1
nå sjelden
som er til hest
; ridende
EKSEMPEL
-
et beredent opptog
SITAT
-
de flotte beredne troppene som fanget de to store franske armeer i hver sin felle
2
sjelden
som blir ridd (av noen)
SITAT
-
de fleste går til fots, men ti dromedarer er beredne av gjester