Det Norske Akademis Ordbok

bergsværing

bergsværing 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bergsværingen, bergsværinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bergsværingen
ubestemt form flertall
bergsværinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bæ`rgsrværiŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
sammensatt av stedsnavnet Berg og en avledning av -vær med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Berg i Troms