Det Norske Akademis Ordbok

berger

berger 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bergeren, bergere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bergeren
ubestemt form flertall
bergere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bæ`rgər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av berge med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
særlig sjørett
 skip, person, selskap som berger et fartøy
SITAT
  • bergeren har bevisbyrden for at bergning foreligger
     (Morgenbladet 1951/120/3/6)
person som driver med bilberging
SITAT
  • jeg ringte bergeren med en gang, og så kom kjerringa og hentet meg
     (Finnmarken 21.06.2024/4–5)
SITAT
  • den store bergeren som kan brukes til å hente opp lastebiler og vogntog
     (Saltenposten 12.10.2019/2–3)