Det Norske Akademis Ordbok

bergenser

bergenser 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bergenseren, bergensere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bergenseren
ubestemt form flertall
bergensere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bærge´nsər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Bergen med suffiksene -ens (etter mønster av latinske adjektiver på -ensis) og -er
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Bergen
SITATER
  • «eg e’kje nordmand – eg e bergenser!»
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider I 29 1896)
     | sitert etter Lyder Sagen
  • der er jo dem, som siger, at jeg ikke er nordmand, fordi jeg bare er vestlænding, og bergenserne er jo udlændinger
     (Edvard Grieg Artikler og taler 193)
  • bergenserne … anser sin by som staaende høit over Christiania
     (Alexander L. Kielland Breve II 174 1907)
  • vi bergensere forstår å sitte pris på våres egne her i Bergen
     (H. Wiers-Jenssen Jan Herwitz 111 1943)
  • realismen i Asbjørnsens hulderfortellinger var mønster, selv om bergenseren Meltzer ikke hadde eventyrkongens brede østlandstone
     (Bjørn Carling Norsk kriminallitteratur gjennom 150 år 23 1976)
  • en treetasjes hvitmalt, men grønsket brakke i hesteskoform, som bergenserne var snare med å påpeke var Europas eldste borgerlige teater
     (Erlend O. Nødtvedt Mordet på Henrik Ibsen 27 2021)
     | jf. borgerlig