bergamott
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bergamotten, bergamotter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bergamotten
ubestemt form flertall
bergamotter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bærgamå´t:]
ETYMOLOGI
fra fransk bergamotte, italiensk bergamotta, omdannelse
påvirket av stedsnavnet Bergamo; av et tyrkisk ord med betydningen 'herrepære'; jf. bey
BETYDNING OG BRUK
1
botanikk, hagebruk
en slags små runde pærer
SITAT
-
den deilige pære bergamotten(A-magasinet 12.10.1929/2)
2
kule- eller pæreformet sitrusfrukt med lyst, glatt skall
fra bergamott-tre, brukt til fremstilling
av bergamottolje og sitronsyre
SITAT
-
Napoleons personlige parfymør laget en eau de toilette med bergamott(Anne Vindalen Duft 31 2002)